Remembering Gibran

Skrevet den 16. Jul 2006 av Krishnan i general

Da en kvinne sa: «Tal til oss om glede og sorg." Og han svarte: Din glede er din sorg uten maske.

Og selvsamme vel som dine latter stiger ble ofte fylt med dine tårer.

Og hvordan kan det være?

Jo dypere at sorgen skjærer inn i ditt vesen, jo mer glede du kan inneholde.

Er ikke den koppen som holder din vin selve koppen som ble brent i pottemakerens ovn?

Og er ikke den lutt som lindrer din ånd, selve veden som ble uthult med kniver?

Når du er glad, se dypt inn i hjertet ditt og du skal finne det er bare det som har gitt deg sorg som gir deg glede.

Når du er sorgfulle ser igjen i ditt hjerte, og du skal se at i sannhet gråter du for det som har vært din glede.

Noen av dere sier, "Joy er større enn sorgen", og andre sier, "Nei, er sorgen desto større."

Men jeg sier dere, er de uatskillelige.

Sammen kommer de, og når man sitter alene med deg brettet ditt, husk at den andre sover på sengen.

Sannelig du er suspendert som vekter mellom sorg og glede.

Bare når du er tom da er du i stillstand og balansert.

Når skatten-keeper løfter deg å veie sitt gull og sølv behov må din glede eller din sorg stige eller synke.

Relaterte innlegg:

Læring Daglig